Høstens vakreste eventyr er i gang! Link til hvordan kjøpe HEGEPROSJEKT kommer nederst i innlegget, eller om du er veldig utålmodig; trykk HER
Sååå....et lengre innlegg om LIVET...
(dette innlegget postet jeg første gang i 2015, og det er like aktuelt i dag.)
En hvilken som helst dag i en hvilken som helst uke.
Jeg blir kanskje vekket av to småtroll som hopper i senga og roper "MAMMA!!!!"
Nei, forresten, jeg var våken, et annet lite småtroll hadde ligget på tvers med tærne sine i nesa mi de siste tre timene.
Sååå....et lengre innlegg om LIVET...
(dette innlegget postet jeg første gang i 2015, og det er like aktuelt i dag.)
En hvilken som helst dag i en hvilken som helst uke.
Jeg blir kanskje vekket av to småtroll som hopper i senga og roper "MAMMA!!!!"
Nei, forresten, jeg var våken, et annet lite småtroll hadde ligget på tvers med tærne sine i nesa mi de siste tre timene.
Og dessuten hadde jeg vært oppe en time før det, for å skifte på enda en liten småtass, som hadde tisset i senga.
Livet liksom.
Akkurat sånn.
Det livet som til tider gjør meg fullstendig utslitt. Ganske ofte faktisk. Det livet som inneholder altfor lite søvn.
Det livet der jeg noen ganger (okei, ofte) føler meg som både slaven og tjeneren og skurefilla og dørmatta på en gang....
...og som har dager der jeg bare drømmer om at jeg kunne føde litt eller noe (nei, jeg venter ikke nr fem), sånn at jeg kan få noen dager med avslapping på sykehushotellet...
Det livet der jeg sliter med å holde orden på lekser og skolebarn og barnehagesekk og turdager og matpakker og gymtøy og bursdagsfeiringer og krangler og hvem sin tur det er til å sitte på fanget og på hvilke uker mannen er borte. For ikke å glemme hvilken dag det er papirsøppeltømming og når det er hvilken unge som skal på turn, eller var det håndball, eller "Oj, mamma har visst glemt å kjøpe melk igjen". Og brød..
Det livet der kjøkkenet konstant ser ut som det har vært truffet av lynet. Ja hele huset faktisk.
Og det livet der jeg skal prøve å fungere tipptopp på jobben hver eneste dag, samtidig som alt dette andre.
Det livet jeg ofte skulle ønske at jeg var mange av meg selv (nei, ikke fordi jeg er så himla ålreit..)..
Det livet jeg noen ganger er så innmari vanvittig lei av..
Ja DET livet ja, akkurat DET livet, er jeg så innmari glad for å ha.
Fordi jeg nemlig også føler meg som VERDENS HELDIGSTE MENNESKE.
Jeg har mange som er glad i meg.
Jeg får komplimenter hver eneste dag.
Jeg er visst skikkelig god og myk.
Og slimete..
Og mange synes jeg er ganske morsom, og at jeg burde tatt med rumpa mi på sirkus.
Jeg får av og til lov til å ta en tur alene på Rema 1000.
Eller om det skulle ta helt av, så får jeg dra helt til Elkjøp på spa.
Noen ganger får jeg også sitte alene på do.
Ha ha, neida, det var selvfølgelig tull.
Men noen ganger får jeg faktisk være helt alene i bilen og skru musikken på full guffe.
Stort sett glemmer jeg å slå av Hits for Kids.
Og dessuten sover jeg sjelden alene selvom mannen er på jobb.
Og hele dette livet, som jeg er så heldig å ha, gjør meg ydmyk og glad og takknemlig.
For det er så mange som ikke får leve det livet de vil.
Fordi de blir syke. Eller deres nærmeste blir syke.
Kanskje får de ikke leve mer. Mange bare drømmer om å leve dette hektiske og slitsomme helt vanlige hverdagslivet som jeg lever, mens de håper på å bli friske igjen.
Det er noe å tenke over.
For det er så mange som får kreft. Denne forferdelige sykdommen som i løpet av et liv kommer til å ramme så godt som alle sammen av oss. Enten fordi vi selv blir syk, eller fordi noen i familien og vennekretsen blir syk. Det er nesten ikke mulig å unngå å komme tett på denne sykdommen på en eller annen måte. "Alle" har opplevd eller skal oppleve kreft.
Likevel føles det så urettferdig. For det er ikke riktig når en tre år gammel jente mister mammaen sin. Eller en fjorten år gammel gutt mister pappaen sin. Det føles bare så vanvittig urettferdig og vondt og meningsløst.
Og sånn er det for så mange. Hele livet blir snudd opp-ned på et blunk.
Det er da jeg tenker at vi må gjøre det vi kan.
For det er faktisk sånn at flere og flere blir friske igjen etter å ha hatt en kreftdiagnose.
Flere og flere overlever.
Det er faktisk MANGE FLERE SOM OVERLEVER KREFT, ENN DE SOM DØR AV DET!
Og det er fordi det forskes på denne sykdommen. Det er fordi det brukes masse penger og ressurser til å bekjempe kreft. Det er fordi mange fantastiske mennesker er villige til å utdanne seg og fordype seg og forske for å finne ut av kreftgåten. Og det er fordi vi helt vanlige gjør en liten innsats ved å bidra i forskjellige innsamlinger og prosjekter. Vi helt vanlige gir litt hver, og plutselig har vi samlet inn nok penger til å lønne en kreftforsker! Tenk på det, er det ikke kult at vi kan?!?
Det synes i alle fall jeg, og derfor har jeg startet dette prosjektet jeg kaller hegeprosjekt.
Jeg har laget et bilde, dere kjøper det, pengene går til kreftforskning.
Enklere blir det jo ikke, eller hva?
 |
| Årets bilde DU ER SÅ STERK |
 |
| Hegeprosjekt er et kjøkkenbordsprosjekt |
 |
| TIdligere års bilder. Kan ikke kjøpes i år, vent på 10-årsjubileumet :) |
HEIA ALLE DERE SOM ER MED PÅ Å GJØRE EN LITEN FORSKJELL!!!
Dere gjør dette prosjektet verdt å drive i enda en oktober! Uten dere - ingenting!
Denne innsamlingen er helt privat. Kreftforeningen er godt informert om prosjektet, og de heier på oss! Pengene går til Kreftforeningen, øremerket forskning - Kreftforeningen får bestemme hvor "de trengs mest".. Tusen tusen takk til alle dere som stoler på meg og Robert - dere ROCKER!!!! Les mer i linkene over!
Enten på facebook, instagram, twitter, sms, mms, snapchat, skype, Distriktsnytt, radio, fasttelefon, via blogg, på God Morgen Norge, pr brevpost, eller kanskje til og med face-to-face!!! ;)
Fin dag til deg!
