Kaffe på senga.
Late morgener.
Endelig helg.
Ingen burdeburde.
Du kjenner den ikke sant?
Lykken som brer seg gjennom den uthvilte kroppen etter en lang natts søvn.
Lykken av å ikke trenge å tenke på noe annet enn å ligge litt til under den varme dyna mens du nipper til kaffen og kanskje leser litt i en god bok?
Aaaah - late søndagsmorgener assa...
Det er bare det....
...at det er mange år siden kaffe på senga en sen (?) søndagsmorgen var akkurat sånn.
For man har da ikke ligget på latsiden de siste timene!
Det er jo om natten på soverommet the magic happens, er det ikke?
Som for eksempel når du må dusje en liten tass og skifte litt sengetøy sånn i to tiden..
...eller det kommer en skikkelig blid en for å fortelle deg at dagen er i gang..
For ikke å snakke om når det kommer en varm og god liten kropp som bare vil kose litt..
Og JA - jeg føler meg faktisk heldig altså, sånn helt på årntlig!
Verdens heldigste faktisk. Og trøtteste.
Og jeg tenker at noe muligens gikk litt galt i oppdragelsen når de HVER GANG bare må innom meg å fortelle at de er skikkelig stille eller at de skal stå opp og gå ned til pappa i stua eller de bare vil si at de ikke skal forstyrre meg fordi jeg skal få sove. Altså - alt gikk jo ikke galt, for de viser jo faktisk skikkelig hensyn ved å fortelle meg at de ikke skal forstyrre meg, jeg skal jo få sove.
Det er kjærlighet det altså.
Jeg elsker de for det, men....
...noen ganger liksom...ER DET MULIG Å FÅ LITT SØØØØØØØVN??????
Det er da det skjer.
Sånn rett før de har tenkt til å kle på seg for å gå ut og leke sånn at det blir helt stille i huset.
Jeg hører noen hviske så stille som aldri før....
K A F F E .
På senga.
Den ultimate kjærlighetsærklæring til en kaffekjærring som meg.
Og jeg tenker at denne dagen skal bli fin.
Sove kan vi gjøre en annen gang.
Kanskje.
Hvordan er dine søndagsmorgener?
