SVALBARD HAR GÅTT MIG I BLODET sa Wanny Woldstad.
Og hun er nok ikke den eneste som føler det sånn.
Jeg slutter aldri å la meg overraske og smile og forundre meg over alle disse herlige, merkelige, fantastiske opplevelsene jeg får på grunn av bildene jeg lager. At jeg nå har fått åpne en utstilling på Galleri Svalbard i Longyearbyen er en av disse fantastiske tingene.
Det som startet med en slags studie og et prosjekt av Fridtjof Nansen, har det siste året utviklet seg i flere retninger. Blant annet har jeg lest mye om Svalbards historie, og da særlig fangsthistorien. Så utrolig mange skjebner og liv og dramaer som har utspilt seg i nord, jeg klarer ikke slutte å lese disse historiene, jeg vil bare ha mer. Særlig er det noen sterke kvinner jeg lar meg fascinere av, og vet du hva; det er HUMOREN og LENGSELEN mot nord som står sterkest!
Jeg gleder meg til å fortsette bilde- og historie-prosjektetene fra Arktis, det gir meg så mye.
Under følger noen bilder av de tre jeg har fokusert på i denne omgang. De representerer forskjellige måter å være og leve i Arktis på, og de var alle tre så mye mer enn den lille biten av de jeg har tatt med her her. Sitatene i bildene er fra dem selv.
I tillegg har jeg isbjørner i utstillingen, de hører med i dette spesielle og vidunderlige "landet".
Musikken i filmen har jeg fått låne av Kari Bremnes.
Hun synger Ytterste Pol, en låt hun skrev om Wanny Woldstad og hennes liv og lengsel mot nord.
Og hun er nok ikke den eneste som føler det sånn.
Jeg slutter aldri å la meg overraske og smile og forundre meg over alle disse herlige, merkelige, fantastiske opplevelsene jeg får på grunn av bildene jeg lager. At jeg nå har fått åpne en utstilling på Galleri Svalbard i Longyearbyen er en av disse fantastiske tingene.
Det som startet med en slags studie og et prosjekt av Fridtjof Nansen, har det siste året utviklet seg i flere retninger. Blant annet har jeg lest mye om Svalbards historie, og da særlig fangsthistorien. Så utrolig mange skjebner og liv og dramaer som har utspilt seg i nord, jeg klarer ikke slutte å lese disse historiene, jeg vil bare ha mer. Særlig er det noen sterke kvinner jeg lar meg fascinere av, og vet du hva; det er HUMOREN og LENGSELEN mot nord som står sterkest!
Jeg gleder meg til å fortsette bilde- og historie-prosjektetene fra Arktis, det gir meg så mye.
Under følger noen bilder av de tre jeg har fokusert på i denne omgang. De representerer forskjellige måter å være og leve i Arktis på, og de var alle tre så mye mer enn den lille biten av de jeg har tatt med her her. Sitatene i bildene er fra dem selv.
I tillegg har jeg isbjørner i utstillingen, de hører med i dette spesielle og vidunderlige "landet".
 |
| Stinn brakke på åpningskvelden :) |
Hun synger Ytterste Pol, en låt hun skrev om Wanny Woldstad og hennes liv og lengsel mot nord.
Ta turen innom Galleri Svalbard om du er i Longyearbyen!
